En seriemorder som herjet i USA på slutten av 60-tallet, fortsatt uidentifisert, kjent for sine rekke ydmykende brev til politiet, enkelte skrevet i kode. Tre av brevene er enda ikke dekryptert. Finnes den perfekte forbrytelse? Les om Zodiacmorderen.
Zodiac opererte i nord-California mellom desember 1968 og oktober 1969. Fire menn og tre kvinner var ofre, og flere ofre er blitt knyttet til Zodiacmorderen, men uten avgjørende bevis. Morderen selv hevdet i flere brev til aviser at han har drept så mange som 37 mennesker, men etterforskere har så langt bare bekreftet sju ofre, derav to overlevende:
| David Arthur Farady, 17 år, og Betty Lou Jensen, 16; skutt og drept den 20 desember, 1968. |
| Michael Renault Mageau, 19 år, og Darlene Elizabeth Ferrin, 22 år. Skutt den 4 juli, 1969. Michael overlevde. |
| Bryan Calvin Hartnell, 20 år og Cecelia Ann Shephard, 22; knivstukket 27 september, 1969. Hartnell overlevde seks knivstikk i ryggen, Cecelia døde to dager senere av skadene. |
| Paul Lee Stine, 29 år; skutt og drept 11 oktober, 1969 i San Fransisco. |
De første mordene
Lake Herman Road
Det første mordet som er tillagt Zodiacmorderen var skuddrapet på studentene Betty Lou Jensen og David Faraday. Paret var på deres første date og skulle på en julekonsert få kvartaler fra der Betty bodde. I stedet besøkte de en venn og stoppet på en lokal restaurant, og kjørte siden ut på Lake Herman Road. Cirka kvart over ti parkerte David morens bil på en grus-snuplass, en kjent kjærlighetssti.
Rett etter elleve den kvelden, parkerte en annen bil ved siden av dem. Sjåføren beordret dem ut av bilen. Betty gikk først ut, og da David var kommet halvveis ut, skjøt mannen ham i hodet. Betty prøvde å flykte, men ble skutt ned 8-9 meter unna bilen. Fem skudd traff henne i ryggen. Mannen kjørte så sin vei.
Kroppene ble funnet minutter senere av Stella Borges, som bodde i nærheten. Forbrytelsen ble etterforsket, men det ble ikke funnet noen spor.
Blue Rock Springs
Rundt midnatt den 4 juli, 1969 kjørte Darlene Ferrin og Michael Mageau til golfbanen Blue Rock Springs i Vallejo, 6-7 km fra det forrige mordet hadde funnet sted. De parkerte der, og i mellomtiden kjørte en annen bil inn ved siden av dem, men kjørte av gårde med det samme, bare for å komme igjen ti minutter senere. Denne gangen parkerte bilen bak dem. Sjåføren kom ut, og gikk mot passasjersiden av bilen. Med seg hadde han en lommelykt, og en 9 mm pistol. Han lyste dem først i øynene for å blende dem, og skjøt dem flere ganger før han begynte å gå tilbake til bilen sin. Da han hørte at Mageau stønnet av smerte, kom han tilbake og skjøt dem igjen. Så forlot han dem.
Ti over halv ett den natten, fikk Vallejo politistasjon en telefon. Stemmen rapporterte om det som hadde skjedd, og sa også at han hadde gjort. Han fortalte også at han var skyldig i mordene på Jensen og Faraday seks og en halv måned tidligere. Politiet sporet samtalen til en telefonkiosk ved en bensinstasjon, bare 500 meter fra der Ferrin bodde, og bare et par kvartaler unna den lokale sheriffen.
Ferrin ble erklært død på sykehuset. Mageau overlevde angrepet til tross for å ha blitt skutt i ansiktet, nakken og brystet.
De første brevene
Den 1. august 1969, ble tre nesten identiske brev mottatt av Vallejo Times-Herald, the San Francisco Chronicle og San Francisco Examiner. I brevene tok avsender på seg skylden for begge gjerningene på Lake Herman Road og på Blue Rock Springs. Hvert av brevene inneholdt en tredjedel av et kryptogram bestående av 408 symboler, som drapsmannen påsto inneholdt hans identitet. Zodiac krevde at de skulle trykkes på den enkeltes avis forside -- og truet med å drepe flere hvis det ikke ble gjennomført.
The Chronicle trykket sin del påfølgende dag, men på fjerde side. En artikkel trykket ved siden av siterte politimester Jack E. Stiltz, som ikke følte seg sikker på at dette faktisk var skrevet av gjerningsmannen, og krevde et brev med mer detaljer for å bevise dette. Drapene det ble truet med, skjedde aldri -- og alle tre delene ble til slutt trykket.
Den 7. august fikk San Francisco Examiner enda et brev, med hilsenen: "Dear Editor This is the Zodiac speaking". Dette er første gangen morderen refererer til seg selv som «Zodiac». I brevet kom morderen med detaljer som bare han og politet kunne vite om.
Den påfølgende dagen ble kodebrevet løst, men ingen navn ble nevnt i teksten.
Lake Berryessa
Den 27 september 1969 var Bryan Hartnell og Cecilia Shepard på piknik ved Lake Berryessa. Plutselig kom en mann mot dem, med en bøddelhette og clip-on solbriller over øynene. På brystet hadde en smekkelignende sak med et hvitt kors-sirkel symbol.
Han gikk mot dem med en pistol, som Hartnell mente måtte være en .45. Hettemannen hevded å være en rømt fange fra Deer Lodge i Montana, der han hadde drept en vakt og stjålet en bil. Han fortalte at han trengte deres penger og bil for å komme seg til Mexico.
Han hadde med seg ferdigoppkuttede klessnorer av plast, som han ba Shepard om å bruke for å binde fast Hartnell, og så skulle hun binde seg selv.
Hartnell trodde først dette bare var et merkelig ran, før mannen tok frem en kniv og stakk dem begge. Så gikk de 450 metrene det var tilbake til Knoxville Road, tegnet sirkelkorset på Hartnells bildør med tusjpenn, og skrev under: Vallejo/12-20-68/7-4-69/Septt 27-69-6:30/by knife.
Ti over halv åtte samme kvelden, ringte mannen Napa County politiet, fra en mynttelefon for å fortelle hva han hadde gjort. Etterforskerne fikk takk i et håndavtrykk fra røret, men klarte aldri å finne en match.
En mann og sønnen hans hørte ropene på hjelp fra det knivstukkede paret. De fikk også tak i politiet, og da de kom frem til åstedet, var Cecilia fortsatt ved bevissthet. Hun kunne gi en beskrivelse av gjerningsmannen, men døde to dager senere på sykehuset. Hartnell overlevde hendelsen, og kunne fortelle om den til pressen.
Presidio Heights
11 oktober, 1969, kom det en mann inn i drosjen til Paul Stine i krysset mellom Mason og Geary-gaten i San Francisco. Han ba om å bli kjørt til Washington og Maple i Presidio Heights. Av en eller grunn kjørte Paul et kvartal lenger til Cherry Street. Mannen skjøt ham en gang i hodet med en 9 mm pistol, og tok lommeboken og bilnøklene hans.
To kvartaler unna, observerte politmann Don Fouke en hvit mann som gikk på fortauet. Han gikk opp en trapp som gikk opp til en hage til en av hjemmene på nordsiden av gaten -- møtet foregikk bare i fem til ti sekunder. Hans partner så ikke mannen. Radiobeskjeden sa at de skulle se etter en farget, og ikke en hvit mann. Dette var grunnen til at mannen ikke ble stoppet, og til dags dato er det ingen som vet hvorfor beskrivelsen var annerledes. Det ble siden satt i gang søk etter mannen, uten resultat.
Over en periode på flere år sjekket politet i San Francisco ut over 2500 mistenkte, uten å finne gjerningsmannen. Det var først etter flere brev fra «Zodiac» at politiet skjønte hvem de hadde med å gjøre.
Flere brev og koder
Den 14 oktober 1969, fikk Chronicle enda et brev fra Zodiac, denne gangen med en bit av sjorteflaket til Paul Stine, som et bevis på at det var han som hadde utført udåden. Denne gangen hadde han også med en trussel om å skyte skolebarn.
Klokken to om natta den 22 oktober 1969 fikk Oakland politistasjon en opprigning fra noen som hevded å være Zodiac. Personen krevde at en av to fremstående advokater; F. Lee Bailey eller Melvin Belli, skulle opptre på et talkshow neste morgen. Belli stilte opp, og talkshowverten ba publikum om å holde linjene til programmet åpne. Til slutt var det noen som ringte inn og hevdet han var Zodiac, og sa at hans riktige navn var «Sam». Han ville arrangere et møte i Daly City, men det var ingen som møtte opp. Påfølgende opprigninger til advokaten ble sporet tilbake til Napa State Hospital, og det viste seg at Sam var en mentalpasient der.
Den 8 november, 1969 sendte Zodiac et kort som besto av enda et kryptogram, denne gangen med 340 tegn. Dagen etter, sendte han et syv-siders brev der han påstår at to politimenn stoppet og faktisk snakket med ham tre minutter etter at han hadde skutt og drept Stine. Utdrag fra brevet ble trykket i Chronicle den 12 november, med Zodiacs påstand. Don Fouke skrev et memo samme dagen og forklarte hva som hadde skjedd den kvelden. Kryptogrammet har til dags dato enda ikke blitt knekket.
20 desember, 1969, på dagen et år etter drapene på David Farady og Betty Lou Jensen, fikk Belli et brev fra Zodiac, med enda et stykk av skjorteflaket til Stine, og fortalte at han ville ha hjelp av Belli.
Modesto
På natten, den 22 mars 1970, kjørte Kathleen Johns fra San Bernardino til Petalum for å besøke moren sin. Hun var syv måneder på vei og hadde med seg sin ti måneder gamle datter. Mens hun kjørte på Highway 132 i nærheten av Modesto, begynte en bil bak henne å fløyte og blinke med lysene. Hun kjørte av veien og stoppet. Mannen i bilen parkerte bak henne, og fortalte at det høyre bakdekket hennes vinglet, og tilbød henne å feste hjulet for henne.
Da han var ferdig kjørte han av gårde, men da Kathleen prøvde å kjøre videre, løsnet hjulet helt. Mannen rygget tilbake til henne, og tilbød å kjøre henne til nærmeste bensinstasjon for å ringe etter hjelp. Hun og datteren satte seg inn i hans bil.
De kjørte forbi flere stasjoner, men mannen stoppet ikke. I rundt tre timer kjørte de rundt på bakveiene rundt byen Tracy, og hver gang hun spurte hvorfor han ikke stoppet, skiftet han samtaleemne.
Da sjåføren stoppet i et kryss, hoppet Kathleen ut av bilen sammen med datteren, og gjemte seg i en åker. Han kom ut for å se etter henne, men en trailersjåfør kom til området, kjørte Kathleens kidnapper avgårde. Kathleen haiket til politistasjonen i Patterson. Mens hun avga sin forklaring, la hun merke til fantomtegning av Paul Stines morder, og fortalte at dette var mannen hun hadde blitt kidnappet av. I frykt for at Zodiac skulle komme tilbake og drepe dem alle, ba betjenten at hun skulle vente i mørket i en restaurant i nærheten. Da bilen hennes ble funnet hadde den blitt ramponert og brent.
Det er flere motstridende rapporter i denne hendelsen. De fleste påstår at kidnapperen truet med å trepe henne og datteren mens han kjørte dem rundt, mens minst en politirapport motstrider dette. Kathleens rapport til journalisten Paul Avery i Chronicle antyder at kidnapperen forlot bilen og lette etter henne i mørket med en lommelykt, men i de to forklaringene hun avga til politiet forteller hun at han aldri forlot bilen. Andre rapporter sier at bilen hennes hadde blitt flyttet før den ble brent, andre forteller at den sto der den ble forlatt. Dette har ført til at flere etterforskere tviler på at hun var et faktisk Zodiacoffer.
Mer kommunikasjon
Zodiac fortsatte å sende brev og postkort til politiet og pressen. I brevene skrev han ned en slags poengoversikt mellom politiet og ham selv. Han refererte ofte til nylig begåtte forbrytelser, der han fortalte hvordan han var ansvarlig for det ene, men ikke det andre. I tillegg kom han ofte med trusler, som nå involverte bomber.
Han truet også lokale journalister til å trykke det han ville, og nevnte i et tilfelle at han håpte at folk skulle begyne å gå med Zodiacbuttons. Han fortalte også om ofrene som skulle bli han slaver i paradis, og han planser om å torturere dem.
I tiden fremover ble også flere eldre forbrytelser knyttet til Zodiac, selv om det aldri ble funnet noen avgjørende bevis.:
Riverside
På kvelden 30 oktober 1966, hadde 18-år gamle Cheri Jo Bates tilbrakt kvelden på skolebiblioteket til den stengte klokken 2100. Naboer fortalte at de hadde hørte et skrik rundt halv elleve samme kvelden. Bates ble funnet død neste morgen et lite stykke unna biblioteket. Hun lå mellom to forlatte hus som skulle rives. Ledningene i fordelingslokket i bilen hennes hadde blitt revet ut. Hun hadde blitt brutalt slått og knivstukket til døde. Det ble funnet en herreklokke i nærheten, en Timex som hadde stoppet på 00:24, men politet tror at forbrytelsen hadde skjedd mye tidligere.
En måned senere, den 29 november 1966 hadde Riverside politiet og Riverside Press-Enterprise fått to nesten identiske maskinskrevne brev. De hadde fått navnet "Tilståelsen", og forfatteren hevdet at han var ansvarlig for mordet. Han oppga detaljer som ikke var kjent for offentligheten, og advarte om at Bates «verken var den første eller den siste»,
I desember ble det oppdaget et innskåret dikt på et av skrivebordene på Riverside College Library. Det het «Sick of living/unwilling to die», og språket samt håndskriften lignet de i Zodiacbrevene. Det hadde signaturen 'rh'.
Lake Tahoe
I et postkort til avisen Chronicle, som man antok var fra Zodiac, tok kreditt for forsvinningen til Donna Lass den 26 september 1970. Kortet var laget av en collage av reklame og bokstaver fra blad. På kortet var det et bilde fra en reklame for Forest Pines borettslag og teksten "Sierra Club", "Sought Victim 12", "peek through the pines", "pass Lake Tahoe ares," og "around in the snow".
Lass var en sykepleier ved Sahara Tahoe hotell og kasino. Hun jobbet til ca 2 på natta den 26, og behandlet sin siste pasient 01:40. Neste morgen ble arbeidsuniformen og skoene hennes funnet på kontoret hennes, i en papirpose. Bilen hennes ble funnet ved leiligheten hennes, og selv leiligheten var flekkfri. Senere samme dag fikk både arbeidsgiveren og husverten hennes en telefonopprigning fra en ukjent mann som fortalte at Lass måtte forlate byen på grunn av en familiekrise.
Politet behandlet først saken som en savnet person, og mistenkte at hun hadde dratt på egen hånd. Lass ble aldri funnet, og det har aldri blitt funnet bevis som kobler Zodiac til forsvinningen.
Santa Barbara
Den fjerde juni i 1963, fem og et halvt år før Zodiacs første kjente mord, ble Robert Domingos og hans forlovede Linda Edwards skutt og drept på en strand nær Lompic. Det var bare 17 og 18 år gamle, og hadde begge skulket skolen. Politiet mente at angriperen prøvde å binde dem, men da de klarte å stikke av, skjøt han dem gjentatte ganger i ryggen og brystet med .22-kalibers våpen. Så plasserte han dem i et skur i nærheten, og prøvde å brenne det ned, uten å lykkes.
Det var ikke før i november '72 at det Bill Baker fremsatte en teori om at mordet på dette unge paret kunne være gjort av Zodiac, på grunn av likheter mellom dette og tilfellet og hendelsen på Lake Berryessa.
De siste brevene
Etter det siste postkortet fra Zodiac, hørt man ingenting fra ham på nesten tre år -- før den 29 januar 1974, der han fortalte at han likte den «satiriske komedien Exorcisten», Han oppdaterte også poengstillingen, med "Me = 37, SFPD = 0".
Avisen Chronicle opplevde å motta flere brev i 1974, angivelse fra Zodiac. Men ingen som relaterte til mord, men heller tilfeldige ting, om filmer og skribenter som avsenderen ikke likte, og det råder usikkerhet om alle disse brevene er fra Zodiac, eller er forfalskninger.
Enda gikk det fire år igjen før man fikk flere Zodiacbrev. Et brev ble mottatt den 24 april 1978, men dette råder det også usikkerhet om hvem det egentlig er i fra.
Den 3 mars i fjor, ble det rapportert om et julekort sendt til Chronicle. Det var poststemplet i 1990 i Eureka, og hadde blitt oppdaget i fotoarkivet av en fotoassistent. I konvolutten med kortet var det et fotokopi av to postnøkler på et nøkkelkjede. Håndskriften ser ut som Zodiacs, men ble erklært falskt av rettsetterforsker Lloyd Cunningham, en konklusjon ikke alle er enig i. Det finnes ingen returadresse på konvolutten, og det er ikke sirkelkors noe sted.
Nåværende status
Saken er for tiden «inaktiv» hos Politiet i San Fransisco, og har vært det siden april 2004, grunnet arbeidsmengden på nyere saker. Den er fortsatt åpen i andre lokale politidistrikt.
Saken har vært en stor inspirasjon for flere filmer, romaner og fjernsynsproduksjoner. Blant annet filmen Zodiac.
1 kommentar:
Zodiac morderen kan vel trygt kalles stormannsgal. Takk for spennende lesning!
Legg inn en kommentar